VANLIGE SPØRSMÅL
Hvor vanlig er livmorhalskreft?
Er livmorhalskreft arvelig?
Kan man teste om man har HPV?
Hvorfor får noen kvinner livmorhalskreft av HPV-virus og ikke andre?
Hvor vanlig er kondylom? Hvor vanlig er celleforandringer?
Hva beskytter Gardasil® mot?
Hvem bør vaksinere seg og når?
Beskytter Gardasil® også hvis man allerede har hatt sex?
Kan gutter vaksinere seg?
Hva koster det å vaksinere seg med Gardasil®?
Får man bivirkninger?
Hvem bør ikke vaksinere seg?
Er Gardasil® en sikker vaksine?
Hvor mange har vaksinert seg med Gardasil®?
Hvor lenge varer beskyttelsen?
HVOR VANLIG ER LIVMORHALSKREFT?
I Europa er livmorhalskreft den nest vanligste kreftformen blant kvinner mellom 15 og 44 år. I Norge får omtrent 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og omtrent 80 kvinner dør årlig av sykdommen.
Les mer
ER LIVMORHALSKREFT ARVELIG?
Nei, livmorhalskreft får man av et virus (HPV-virus) som er seksuelt overførbart. (Hos noen kvinner forårsaker dette viruset celleforandringer som så i noen tilfeller kan utvikle seg til livmorhalskreft.) Livmorhalskreft er altså ikke arvelig. Derimot kan arvelighet, akkurat som røyking, øke risikoen for å få celleforandringer eller livmorhalskreft hvis man allerede er smittet av viruset.
Les mer
KAN MAN TESTE OM MAN HAR HPV?
Ja, det kan man, men testen har begrensninger. En HPV-test kan spore såkalte høyrisikotyper av HPV (som kan forårsake celleforandringer i livmorhalsen), men ikke vise nøyaktig hvilken høyrisikotype det er. I noen tilfeller brukes en HPV-test til å få mer informasjon hvis man har fått uklare svar på celleprøvetakingene. I Norge anbefales ikke rutinemessig HPV-testing i dag.
Les mer
HVORFOR FÅR NOEN KVINNER LIVMORHALSKREFT AV HPV-VIRUS OG IKKE ANDRE?
Det er ikke klarlagt hva som gjør at HPV-infeksjon hos noen kvinner fører til celleforandringer (som i sin tur kan utvikle seg til livmorhalskreft). Forskning tyder på at røyking og arvelighet kan øke risikoen for å utvikle celleforandringer. Hvis man har celleforandringer, er kanskje den største risikoen for å utvikle livmorhalskreft at man ikke regelmessig går for å ta celleprøver. Celleprøvetaking er nemlig den eneste måten å oppdage celleforandringer på et tidlig tidspunkt. Jo tidligere man oppdager celleforandringer, desto bedre er mulighetene til å behandle dem slik at de ikke utvikler seg til livmorhalskreft.
Les mer
HVOR VANLIG ER KJØNNSVORTER?
Kjønnsvorter er en av de vanligste kjønnssykdommene våre. Omtrent hver tiende kvinne i Norge rammes av kjønnsvorter før fylte 45 år.
Les mer
HVOR VANLIG ER CELLEFORANDRINGER?
Det er vanlig å ha celleforandringer. Hvert år sendes det over 30 000 meldinger om avvikende celleprøver eller celleforandringer til kvinner i Norge. De aller fleste blir kvitt celleforandringene, men hos 300 kvinner per år i Norge fører de til livmorhalskreft.
HVA BESKYTTER Gardasil® MOT?
Gardasil® beskytter mot humant papillomavirus (HPV) type 6, 11, 16 og 18. To av dem (type 16 og 18) forårsaker ca. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft. Gardasil® kan dessuten forebygge kjønnsvorter og celleforandringer på livmorhalsen, i skjeden og på kjønnsleppene (celleforandringer som er forstadier til kreft og som er forårsaket av noen av disse virustypene). Kjønnsvorter (forårsaket av type 6 eller 11) er en av de vanligste kjønnssykdommene våre.
Les mer
HVEM BØR VAKSINERE SEG OG NÅR?
Siden Gardasil® virker forebyggende, gjør vaksinen størst nytte hvis den gis før man blir seksuelt aktiv. Derfor er dette et motiv for alle jenter fra 12-årsalderen og oppover for å vaksinere seg. Men også unge kvinner (opp til 26 år) kan ha nytte av vaksinen. Man trenger ikke å ha blitt smittet med en eller flere av de virustypene som inngår i vaksinen, bare fordi man har begynt å ha sex. Og hvis man allerede er bærer av noen av disse virustypene, blir man likevel beskyttet mot de andre som inngår i vaksinen. Gardasil® kan også gis til gutter mellom 9 og 15 år.
BESKYTTER Gardasil® OGSÅ HVIS MAN ALLEREDE HAR HATT SEX?
Ja, Gardasil® kan beskytte selv om man allerede har hatt sex. Gardasil® beskytter mot fire ulike virustyper, og selv om man har hatt sex, behøver man ikke å ha blitt smittet av noen av disse typene. (Og hvis man allerede er smittet med noen av de fire virustypene, beskytter Gardasil® likevel mot de andre.) Det beste er imidlertid å vaksinere seg før man begynner å ha sex – siden man da ennå ikke har risikert å bli utsatt for HPV i det hele tatt. I likhet med andre vaksiner er Gardasil® forebyggende. Den beskytter altså før man smittes av viruset.
KAN GUTTER VAKSINERE SEG?
Ja, også gutter kan vaksinere seg med Gardasil®. De reduserer da både risikoen for å få og videreføre de virus som vaksinen beskytter mot, de virus som oftest forårsaker livmorhalskreft hos kvinner og kjønnsvorter hos menn og kvinner. Siden Gardasil® foreløpig bare er testet på gutter mellom 9 og 15, år kan vaksinen bare anbefales til denne aldersgruppen. Men studier av Gardasil® hos eldre gutter og menn pågår.
HVA KOSTER DET Å VAKSINERE SEG MED Gardasil®?
En vaksinering med Gardasil® koster kr 3512,40 pluss utgifter til legebesøk og sprøytestikk. Jenter utenfor barnevaksinasjonsprogrammet – dvs jenter født før 1997 må oppsøke fastlegen og betale for vaksinen selv. De endelige kostnadene for å vaksinere seg med Gardasil® varierer altså siden prisen for å besøke helsesenter, legekontor eller vaksinasjonsklinikk samt for selve sprøytestikket er forskjellige mellom de ulike vaksinasjonsstedene. Les mer *hvis de tre dosene tas i én og samme 12-månedersperiode eller kostnadsperiode.
FÅR MAN BIVIRKNINGER?
I likhet med andre vaksiner kan også Gardasil® gi bivirkninger. De vanligste er rødhet, ømhet og hevelse på injeksjonsstedet samt feber.
Les mer
HVEM BØR IKKE VAKSINERE SEG?
Personer som har hatt en livstruende allergisk reaksjon mot gjær eller mot et annet stoff i vaksinen Gardasil®, skal ikke vaksinere seg. Heller ikke personer som har vist symptomer på overfølsomhet når de har fått en tidligere dose av Gardasil®. Hvis man har kraftige allergier av annet slag, bør man snakke om det med helsepersonellet. Gravide skal ikke vaksineres med Gardasil®. Kvinner som allerede har begynt å vaksinere seg med Gardasil® når de oppdager at de er gravide, bør vente med å ta de resterende vaksinedosene. Ammende kvinner kan godt vaksinere seg med Gardasil®.
ER Gardasil® EN SIKKER VAKSINE?
Over 25 000 kvinner fra hele verden (inkludert Norge) har deltatt i studier av Gardasil®. Disse studiene har vist at vaksinen er sikker og ikke gir alvorlige bivirkninger. De vanligste bivirkningene er rødhet, ømhet og hevelse på injeksjonsstedet samt feber.
Les mer
HVOR MANGE HAR VAKSINERT SEG MED Gardasil®?
Hittil er Gardasil® gitt i mer enn 60 millioner doser over hele verden. Det betyr at omtrent 20 millioner unge kvinner har begynt å vaksinere seg med Gardasil®.
HVOR LENGE VARER BESKYTTELSEN?
Når en vaksine er ny, er det vanskelig å si nøyaktig hvor lenge beskyttelsen varer. Dette gjelder også for HPV-vaksiner. Pågående studier med Gardasil® viser at beskyttelsen varer i minst fem år. Men man vet at kroppen husker viruset også etter fem år og raskt kan begynne å danne nye antistoffer. Sannsynligvis varer altså beskyttelsen med Gardasil® lenger enn fem år. Informasjonen om hvor lenge beskyttelsen varer, blir oppdatert kontinuerlig etter som flere data blir tilgjengelige.
