hvordan behandler man celleforandringer på livmorhalsen?

Celleforandringer behandles på ulike måter avhengig av om de er små, mellomstore eller store. Små celleforandringer forsvinner i mange tilfeller av seg selv og trenger da ingen behandling. Hvis celleforandringene er mellomstore eller store, fjernes det forandrede vevet så skånsomt som mulig. Før man velger behandlingsmetode, må man vurdere hvor alvorlige celleforandringene er.

Diagnose

For å bestemme hvor alvorlige celleforandringene er, foretar man en kolposkopi, tar en biopsiprøve og/eller foretar en skraping. Et kolposkop er et slags mikroskop der man kan granske livmortappens overflate i forstørrelse. Biopsi er en vevsprøve som tas ved at gynekologen fjerner en bit av vevet på størrelse med et riskorn fra livmortappen. Skraping betyr at man tar celler fra kanalen i livmorhalsen. Vevsprøven og celleprøven sendes så til laboratoriet for analyse. Biopsiprøven er som oftest smertefri, men den kan føre til ubehag eller smerte i noen sekunder. Etter skrapingen kan man blø litt fra underlivet og måtte bruke bind i et døgn.

Små celleforandringer

Siden små celleforandringer ofte helbreder seg selv, får man sjelden behandling. Isteden innkalles man til ny prøvetaking etter noen måneder for å se om celleforandringene er forsvunnet. Hvis celleforandringene fremdeles er der, må man finne ut hvor alvorlige de er, se Diagnose.

Mellomstore og store celleforandringer

Det er ulike måter å behandle mellomstore og store celleforandringer på. Felles for alle metoder er at man skjærer bort eller ødelegger et lite område på livmortappen, vanligvis på størrelse med en hasselnøtt. Hvis celleforandringene opereres, kalles det konisering (vevsbiten som skjæres bort, har form som et kremmerhus). Operasjonen skjer ved hjelp av kniv, glødetråd (diatermi med slynge) eller laser. Hvis man i stedet velger å ødelegge det forandrede vevet, bruker man nedfrysing, såkalt kryokirurgi. Da fryser man de angrepne cellene, som dør som følge av dette. En annen måte å fjerne dem på er ved å brenne dem vekk med laser. I ca. en uke etter inngrepet kan man ha små blødninger eller utflod.

Etter behandlingen

Omtrent fire måneder etter behandlingen har livmortappen leget seg, og man undersøker for å se om alle celleforandringene er vekk. Ved denne undersøkelsen tas det en celleprøve, og ofte foretas det også en kolposkopi. Det er vanlig å ta ytterligere en undersøkelse med ny celleprøve ett eller et par år senere. Hvis det viser seg at celleforandringene ikke er helt borte, blir det vanligvis foretatt ny behandling. Siden kvinner som er behandlet for celleforandringer kan ha økt risiko for å utvikle nye celleforandringer, anbefales det at de tar celleprøver annethvert år.