HVA BESKYTTER Gardasil® MOT? OG HVORDAN?
Gardasil® kan forebygge livmorhalskreft, kjønnsvorter og celleforandringer
Gardasil® er en vaksine som beskytter mot visse typer humant papillomavirus (HPV). HPV er vanlig og spres enten via seksuell kontakt eller via hudkontakt (avhengig av hvilken type HPV det er). Det finnes mange ulike typer HPV. De fleste HPV-infeksjoner forsvinner av seg selv, men hos en del kvinner kan noen typer HPV-infeksjoner føre til celleforandringer – som i sin tur kan utvikle seg til livmorhalskreft. Andre typer HPV kan for eksempel forårsake kjønnsvorter (hos både menn og kvinner). Det er mot noen av disse virustypene Gardasil® beskytter.
HPV 6, 11, 16 og 18
Gardasil® skal gi beskyttelse mot de fire HPV-typene som er årsak til de fleste tilfeller av livmorhalskreft og kjønnsvorter. HPV-type 16 og 18 forårsaker ca. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft, og type 6 og 11 er årsak til ni av ti tilfeller av kjønnsvorter. Gardasil® kan dessuten forebygge celleforandringer på kjønnslepper, skjede og livmorhals som skyldes en eller flere av disse fire virustypene. (Disse celleforandringene kan være forstadier til kreft.)
20 millioner unge kvinner har hittil startet vaksinasjon med Gardasil®
Siden juni 2006 er Gardasil® godkjent i over 116 land og lansert i 75. I slutten av mai 2010 var det distribuert drøyt 60 millioner doser, noe som betyr at over 20 millioner unge kvinner over hele verden har begynt å vaksinere seg med Gardasil®.
Hvordan fungerer vaksinen?
I tradisjonelle virusvaksiner utgjøres antigenet/antigenene av hele eller deler av et virus, og der viruset kan være svekket (attenuert) eller dødt. Prinsippet bak Gardasil® er helt nytt. I stedet for å bruke svekkede eller døde virus som antigen, utnytter man i Gardasil® partikler som likner virus, såkalte ”virusliknende partikler” (VLP). Denne lille mengden inneholder ikke DNA og kan derfor ikke fremkalle sykdommen, men er likevel tilstrekkelig kraftig til at immunforsvaret skal reagere på den. Immunforsvaret reagerer ved å danne antistoffer, eller et forsvar, mot smittestoffet. På denne måten bygger kroppen opp en beskyttelse mot det fremmede stoffet, eller viruset, og har et forsvar i beredskap til neste gang den kommer i kontakt med det. Man kan altså si at vaksiner trener kroppens immunforsvar slik at det lettere skal gjenkjenne og bekjempe for eksempel en viss type virus. (Immunforsvaret reagerer raskt på det fremmede stoffet, og man føler seg ikke syk.)
